Diagnose

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes av utbredt bekymring og engstelse som man ikke klarer å kontrollere. Uroen kjennes frittflytende og ikke knyttet til spesifikke situasjoner eller hendelser, og har vedvart i minst et halvt år.
Bekymringene ved generalisert angstlidelse strekker seg over en rekke områder, som for eksempel økonomi, jobb, familie, egen og andres helse og samfunnsrelaterte temaer. Det er vanlig med symptomer som konsentrasjonsvansker, muskelspenninger, irritabilitet, søvnvansker, rastløshet, skjelving og hjertebank. Mange vil kunne legge merke til at de har mange tanker som starter med «Tenk hvis…», og at slike tanker gjerne følges av flere bekymringer. Å ha generalisert angst kan kjennes som en snøball av bekymringer som ruller av gårde og blir større og større, uten at man klarer å stoppe det. Ved generalisert angstlidelse opplever man ofte symptomene som frittflytende og som en uro i kroppen som ikke endrer seg så mye, og ikke nødvendigvis knyttet til spesifikke situasjoner eller hendelser.

Alle bekymrer seg fra tid til annen, og dette er også nødvendig i en del situasjoner for at vi skal finne en løsning på utfordringer vi møter på. Når man bekymrer seg så mye at det går ut over tiden og energien man har til å gjøre lystbetonte ting alene eller sammen med andre, eller ting man skal som skole eller arbeid, da kan plagene ha blitt så store at de er blitt en psykisk lidelse som man trenger å behandle. Mange vil også legge merke til at de har store søvnproblemer eller kraftige muskelspenninger og smerter som gjør at de ikke fungerer så godt som de tidligere gjorde. Når man er sammen med andre vil man gjerne merke at man er mer irritert enn vanlig, og at man ikke konsentrerer seg så godt lengre.

Generalisert angstlidelse opprettholdes og forverres av bekymringene. Bekymring er en tankemåte som ikke løser utfordringer og problemer, men som bidrar til at man holdes i en ond sirkel av uro.

Det er ikke et mål med behandlingen av generalisert angstlidelse å bli kvitt alle bekymringer man har, men å redusere dem og gjøre dem mer håndterbare sånn at man igjen får overskudd til å leve det livet man ønsker.

Les mer om generalisert angstlidelse på Helsenorge.no: Generalisert angstlidelse

Utredning

Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.  

I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling,  avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging 

Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.

Behandling

Behandling av generalisert angstlidelse foregår som regel med polikliniske timer der du arbeider aktivt sammen med din behandler. Vanlige behandlingsmetoder sees i fanene under.

Anbefalt behandling av generalisert angstlidelse er kognitiv atferdsterapi. I behandlingen lærer man seg å håndtere bekymringer ved å vurdere innholdet i bekymringstankene eller gjennom avspenningsøvelser.

Målet med behandlingen er å lære og legge merke tidlige tegn til angst, for så å møte disse tegnene på en ny måte. Når vi bekymrer oss er vi ofte fokusert på tanker som handler om fortid eller fremtid, og i behandlingen jobber man med å fokusere på nåtiden.
I behandlingen lærer man seg å legge merke til tidlige tegn på angst ved å føre en angstdagbok der man sjekker inn med seg selv ved gitte tidspunkt i løpet av dagen for å overvåke seg selv og egen angst. Når vi blir mer bevisst tegnene på angst, er det også lettere å legge merke til når den begynner å stige. Etter hvert lærer man seg også ulike teknikker for å møte angsten på nye måter, for eksempel med magepust eller avspenning.
I behandlingen brukes også eksponeringsterapi, som vil si at man ved hjelp av å hente frem mentale bilder som fører til bekymring eller ved rollespill, kan trene på å møte angsten som da kommer på en ny måte.
I tillegg jobber man med innholdet i bekymringstankene ved å undersøke og bli bevisst sammenhenger mellom tanker og angst, utfordre tankene med logikk og beviser, ved å utvikle nye tanker som kan erstatte de gamle, og ved å bruke de nye tankene i hverdagen.

En annen behandlingsmetode for generalisert angstlidelse er metakognitiv terapi. I denne behandlingen trener man på å se bekymringene som bare tanker som man ikke trenger å la seg styre av. Man kan for eksempel lage seg «bekymringsfri tid», bekymre seg uten å gjøre noe aktivt med tankene, skrive ned bekymringstanken uten å gjøre noe med den.
I metakognitiv terapi gjør man ulike øvelser på å trene på og se på egne tanker som mentale hendelser.

For noen vil det ikke være tilstrekkelig med psykologisk behandling for generalisert angstlidelse. Da er det mulig å prøve ut medikamentell behandling i tillegg.


Oppfølging

For at behandlingen skal gi god effekt, er det viktig å fortsette å trene på det man har lært i behandlingen. Noen vil da også oppleve økt effekt en stund etter behandlingen er avsluttet. For noen kan det også være andre hjelpetilbud som kan være aktuelle etter endt behandling, for eksempel i kommunen.