Vivian Woodfin

Vivian, du er ansatt her på DPS-et som psykolog og så jobber du også som forsker. Hvem er du?

Jeg er utdannet psykolog fra USA, og har tatt doktorgraden min her i Bergen på Universitetet. Jeg vokste opp i både Tyskland og USA, og har bodd 11 år både i Norge, Tyskland og USA – faktisk har jeg tre statsborgerskap! Etter en lang backpacking-tur havnet jeg i Norge, og har blitt her. Her bor jeg i Sædalen sammen med min forlovede og to barn på 6 og 10 år. På fritiden liker jeg å sykle og å danse salsa. Ellers jobber jeg mye, både som klinisk psykolog på Solli og som førsteamanuensis på UiB. Jeg er involvert i flere forskningsprosjekter, og er også emneansvarlig for profesjonsforberedende emne for nye psykologstudenter på UiB.  

Kan du fortelle litt om hva du forsker på?

Den studien jeg jobber mest med akkurat nå er «The perfect storm» som er en trendstudie som undersøker utviklingen av perfeksjonisme hos unge voksne mellom 18 og 25 år over tid. Foreløpig har vi funnet at perfeksjonisme har økt de siste 30 årene, men at de siste 10 årene har det fortsatt å øke. Både menn og kvinner blir mer perfeksjonistiske, men økningen er størst hos kvinner. Denne økningen har vi særlig sett de siste fire årene. Det er vanskelig å si klart hvorfor vi finner denne økningen, og hvorfor det er en kjønnsforskjell. Noen peker på at samfunnet preges av mer individualisme, noen peker på foreldrestil, og noen mener at det at barn og unge driver med mer prestasjonsbaserte aktiviteter kan være noe av forklaringen. Det er nok sammensatte årsaker til at vi ser denne økningen.  

Jeg har gjennomført en doktorgrad på perfeksjonisme, og det er bakgrunnen for at jeg nå fortsatt undersøker dette fenomenet. Det jeg særlig syns er spennende er at perfeksjonisme kan påvirkes, at det ikke er et helt stabilt trekk. Dette gjelder særlig en maladaptiv form for perfeksjonisme.
 

Hva var det som gjorde at du ble interessert i perfeksjonisme? 

For en del år siden jobbet jeg i rusfeltet. Der var jeg særlig opptatt av skam som mekanisme i behandling, og at skam i seg selv kunne føre til at man ikke søkte hjelp selv om man hadde behov for det. Derfor ønsket jeg egentlig å forske på skam, men samtaler med andre fra Universitetet fikk meg til å bli mer interessert i det som på et vis er motvekten til skam – nemlig selvmedfølelse. Dette var også blitt et stort tema i blant annet media på den tiden, og man vet at selvmedfølelse er viktig for oss når vi har det vanskelig. Derfra gikk veien til perfeksjonisme, der man vet at selvmedfølelse kanskje er vanskeligere. I doktorgradsarbeidet mitt intervjuet jeg personer som skårte topp 5% på perfeksjonisme om livshistorien deres. Det jeg fant da var at traumer var vanlig blant denne gruppen, og at dette hadde påvirket dem i relasjon til andre. De hadde gjerne utviklet en opplevelse av at de måtte klare alt selv, og at det var viktig med høye standarder. Det jeg videre fant var en eksistensiell komponent i dette. De høye standardene gjaldt ikke andres forventninger til dem, men deres egne forventninger om å være god nok. Bare det å prestere helt perfekt var godt nok til å føle på en egenverdi. Og uten å prestere perfekt forsvant følelsen av å være god nok, det å ha en verdi i seg selv. Dette blir et veldig ensomt liv, og et strevsomt liv der man hele tiden må strebe etter det perfekte for å kunne føle seg bra nok.  

 
Perfeksjonisme har vært et mer og mer brukt begrep for eksempel i media den senere tiden. Hvordan mener du at din forskning er relevant? 

Forskningen på perfeksjonisme er relevant på flere nivåer. Med tanke på psykisk helse og klinisk arbeid så kan det å jobbe med perfeksjonisme være en transdiagnostisk tilnærming til å jobbe med dem som har blitt sett på som behandlingsresistente pasienter. For samfunnet som helhet er det av betydning å finne mer ut av hvorfor perfeksjonisme øker, noe vi foreløpig ikke vet så mye om. I tillegg vet vi at perfeksjonisme er forbundet med psykisk uhelse, angst og depresjon, og det å finne mer ut av dette og hvordan vi kan jobbe med det blir viktig.
 

Er det noen utfordringer du ser knyttet til din forskning?

Særlig det at man ikke vet hvorfor perfeksjonisme øker er en utfordring. Jeg tror egentlig vi må tenke stort her og se på flere faktorer som antakeligvis virker sammen for å påvirke graden av perfeksjonisme. 

Ellers er det ikke gjort studier på kurs eller behandling av perfeksjonisme i kliniske populasjoner. Jeg tror det er viktig at noen tar den ballen og gjør undersøkelser av dette, sånn at man kan vurdere om dette er noe som kan eller bør implementeres i det generelle behandlingstilbudet.
 

Hvis du skal gi noen få take-home beskjeder fra det du forsker på, hva vil det være?

• For den enkelte person som strever med perfeksjonisme, og egentlig uansett, så er det viktig å søke sosial støtte. Det å klare og være sårbar ovenfor andre, det vet vi kan fungere som en beskyttende faktor. Det å oppleve fellesmenneskelighet bidrar jo også til å motvirke isolasjon, som er en risikofaktor for utvikling av psykiske plager.  

• I tillegg er tilstedeværelse viktig, det å lære seg og kjenne etter hvordan man har det.
  
  

Binder, Per-Einar; Woodfin, Vivian Irena; Hjeltnes, Aslak. (2023). Perfection is a sad and lonely place: A study of existential vulnerability in the life stories of persons struggling with perfectionism. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being. 

Woodfin, Vivian Irena; Hjeltnes, Aslak; Binder, Per-Einar. (2021). Perfectionistic individuals' understanding of how painful experiences have shaped their relationship to others. Frontiers in Psychology. 

Woodfin, Vivian Irena; Molde, Helge; Dundas, Ingrid; Binder, Per-Einar. (2021). A Randomized Control Trial of a Brief Self-Compassion Intervention for Perfectionism, Anxiety, Depression, and Body Image. Frontiers in Psychology. 1-8. 

Woodfin, Vivian; Binder, Per-Einar; Molde, Helge. (2020). The Psychometric Properties of the Frost Multidimensional Perfectionism Scale - Brief. Frontiers in Psychology. 7 pages. 

Binder, Per-Einar; Dundas, Ingrid; Stige, Signe Hjelen; Hjeltnes, Aslak; Woodfin, Vivian; Moltu, Christian. (2019). Becoming Aware of Inner Self-Critique and Kinder Toward Self: A Qualitative Study of Experiences of Outcome After a Brief Self-Compassion Intervention for University Level Students. Frontiers in Psychology. 1-12.