Autismespektertilstander

Tilstander innen autismespekteret kjennetegnes av avvik i gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon, og begrenset stereotyp, repeterende atferd og interesser. Alvorlighetsgraden varierer og det er stor variasjon i hvilke behov den enkelte har. Autisme antas å ha en nevrobiologisk årsak og en sterk arvelighet. Tilstander innen autismespekteret omfatter blant annet barneautisme og Aspergers syndrom.

Barneautisme, eller infantil autisme, må være tydelig før treårsalderen og innebærer klart avvikende fungering sosialt, i kommunikasjon med andre og i måten å være på. Forsinket talespråk er vanlig, men ikke et krav. Over halvparten har en psykisk utviklingshemming i tillegg.

Personer med Aspergers syndrom har vanligvis et normalt evnenivå og normalt ordforråd. De kan ha vansker med å oppfatte ironi og språklige bilder, ikke-verbal kommunikasjon som kroppsspråk og ansiktsuttrykk, og med å forstå eller fange opp andres interesser, følelser og hensikter. Det kan også være vanskelig å håndtere uforutsigbare hendelser eller endringer, og man kan være svært sensitiv for sanseinntrykk.

Mange personer med en autismespektertilstand fungerer godt i hverdagen og trenger ikke behandling. Tidlig diagnostisering, helst i første eller andre leveår om mulig, er ønskelig for å unngå at det utvikler seg tilleggsvansker som psykiske lidelser og lærevansker. Likevel er det noen som kun viser små avvik i barnealder og hvor symptomene ikke viser seg før kravene rundt personen blir større. Særlig jenter med høyt evnenivå kan noen ganger kompensere for symptomene ved å lære seg sosial atferd slik at det ser ut til at de mestrer det sosiale samspillet. Det kan også være andre grunner til at noen ikke får diagnosen i barnealder, for eksempel tilleggsproblematikk som har gjort det vanskelig å se symptomene.

En autismediagnose er ofte viktig med tanke på tilrettelegging og pedagogiske tiltak i skole og arbeidssituasjon, og for å sikre rett hjelp for tilleggsbelastninger og andre psykiske lidelser. Personer med autismespektertilstander trives ofte best med forutsigbarhet og tydelig struktur, og ved å legge til rette for tydelig kommunikasjon kan en redusere unødvendig stress knyttet til misforståelser og uklare sosiale regler. Forutsigbarhet, struktur og tydelig kommunikasjon er derfor viktige prinsipper i all behandling av personer med autismespektertilstander.

Les mer om autismespektertilstander på Helsenorge.no: Autisme

Utredning

Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.

En viktig del av kartleggingen er å få opplysninger fra noen som har sett utviklingen på nært hold. Som oftest er dette foreldre, men det kan også være andre slektninger eller nære venner som kjenner pasienten godt. Dette gjøres for å få en forståelse av om symptomene har vært tilstede fra tidlig i livet. For at diagnosen skal stilles i voksen alder skal en kunne dokumentere kriteriene for at diagnosen er tilstede nå, at den var tilstede i barndommen, og at symptomene ikke kan forklares av andre tilstander.

I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling, avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging

Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.

Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.

En viktig del av kartleggingen er å få opplysninger fra noen som har sett utviklingen på nært hold. Som oftest er dette foreldre, men det kan også være andre slektninger eller nære venner som kjenner pasienten godt. Dette gjøres for å få en forståelse av om symptomene har vært tilstede fra tidlig i livet. For at diagnosen skal stilles i voksen alder skal en kunne dokumentere kriteriene for at diagnosen er tilstede nå, at den var tilstede i barndommen, og at symptomene ikke kan forklares av andre tilstander.

I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling, avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging

Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.

Behandling

Behandlingen ved autismespektertilstander kan rette seg mot selve grunnlidelsen, eller mot tilleggslidelser, som for eksempel angst eller depresjon. Behandler og pasient lager sammen en behandlingsplan. Behandling kan blant annet innebære å:

Få informasjon om diagnosen, mulige hjelpetiltak og rettigheter
Lære verktøy for å håndtere stress og regulere følelser, for eksempel ved hjelp av kognitiv atferdsterapi
Arbeid med å bedre sosial fungering, kommunikasjon og evne til å organisere hverdagen
Bearbeide vonde opplevelser som noen opplever som følge av tilstanden (diskriminering, mobbing, overbelastning på grunn av manglende tilrettelegging)

Det finnes ingen medikamentell behandling for autismespektertilstander. Dersom personen har andre samtidige psykiske lidelser må behandling av disse vurderes på lik linje som for andre.

Behandlingen ved autismespektertilstander kan rette seg mot selve grunnlidelsen, eller mot tilleggslidelser, som for eksempel angst eller depresjon. Behandler og pasient lager sammen en behandlingsplan. Behandling kan blant annet innebære å:

Få informasjon om diagnosen, mulige hjelpetiltak og rettigheter
Lære verktøy for å håndtere stress og regulere følelser, for eksempel ved hjelp av kognitiv atferdsterapi
Arbeid med å bedre sosial fungering, kommunikasjon og evne til å organisere hverdagen
Bearbeide vonde opplevelser som noen opplever som følge av tilstanden (diskriminering, mobbing, overbelastning på grunn av manglende tilrettelegging)

Det finnes ingen medikamentell behandling for autismespektertilstander. Dersom personen har andre samtidige psykiske lidelser må behandling av disse vurderes på lik linje som for andre.

Autismespektertilstander

Utredning

Behandling

Oppfølging

Kontakt

Poliklinikk

Oppmøtested

Besøkstider

Autismespektertilstander

Informasjon fra Helsenorge

Mer om autismespektertilstander

Utredning

Utredning Vis mer

Behandling

Behandling Vis mer

Oppfølging

Oppfølging Vis mer

Kontakt

Poliklinikk

Oppmøtested

Besøkstider