Fredrik Moe

Hvem er du?

Jeg heter Fredrik Moe, er 37 år gammel, gift og har to barn. Jeg bor på Øvsttun. Jeg er utdannet psykolog og filosof, og har en doktorgrad. På fritiden liker jeg å løpe, være med familien og lage mat, og kanskje sosial om tiden strekker til.

Kan du fortelle litt om hva du forsker på?

Jeg forsker på flere ting. Det første er kunnskap i psykoterapipraksis som handler om hvordan terapeuter forstår og bruker kunnskap i terapi, og hvordan kunnskap bidrar til at pasienter får det bedre.

I postdoktorprosjektet mitt skal jeg forske på engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse (UvPF) og mentaliseringsbasert terapi (MBT). Jeg undersøker om denne behandlingsformen er gjennomførbar og hjelpsom for denne gruppen, som i dag ikke har et godt nok behandlingstilbud.

Jeg jobber også med psykoterapiens vitenskapsteori, dette er grunnleggende forståelser som ligger bak at vi tenker at psykoterapi virker. Jeg ønsker å formulere dette på en måte som gjør det tydelig og forståelig.

Hva var det som gjorde at du ble interessert i dette temaet?

Når det gjelder temaene om kunnskap og vitenskapsteori, henger det sammen med at jeg er filosof og har vært interessert i teoretiske spørsmål. All forskning og behandling bygger på en teoretisk forståelse, og da må vi vite hva dette grunnlaget faktisk er.

Jeg er også opptatt av hva som gjør psykoterapi virksom på et epistemologisk nivå. Jeg ønsker å undersøke de antakelsene som terapiretninger tar for gitt.

Når det gjelder MBT for UvPF, oppsto interessen dels fordi det var et behov i klinikken. Jeg syntes det var spennende, skulle inn i gruppeterapi, og var nysgjerrig på terapeutiske prosesser. Etter å ha blitt med i Nettverk for personlighetsforstyrrelser økte interessen, og jeg fant også ut at det var kjekt å kombinere klinikk og forskning.

Hvordan er det å forske så tett på klinikken?

Det er veldig bra. Det som gjør klinikknær forskning givende, er at man får mulighet til å evaluere om behandlingstilbud man tilbyr faktisk er hjelpsomt. Man kan bidra til å forbedre tilbudet både lokalt og nasjonalt. Det er en kort vei mellom forskning og faktisk endring.

På hvilken måte blir forskningen din relevant?

Når det gjelder MBT-prosjektet, er relevansen ganske konkret: Dersom behandlingen viser seg nyttig, kan pasientgruppen få et bedre tilbud enn de har i dag. Det kan også påvirke andre behandlingssteder dersom modellen blir tatt i bruk flere steder.

Hvis du skal gi noen få “take-home”-beskjeder fra forskningen din, hva ville det vært?

Kunnskap er komplekst, og det ser ut til at terapeuter trenger en rekke dyder for å bli gode, særlig relasjonelle dyder. Man trenger også epistemiske dyder. Dette handler om evnen til å tolke teori og empiri kritisk, og integrere kunnskap inn i klinisk praksis. Selvrefleksive dyder er essensielt. Kunnskapskildene er mangefasetterte; forskning, livserfaring og kontekstuelle faktorer som tid spiller alle inn.

På hvilken måte er det viktig å videreutvikle feltet ditt?

Når det gjelder engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, handler det om å finne ut om MBT er hjelpsomt, eller hvordan tilbudet bør utvikles for å bli det.

På det vitenskapsteoretiske feltet er behovet konseptuell klarhet. Vi må vite hva begrepene våre betyr. Uklare begreper gir uklar forståelse både teoretisk og klinisk.

Hvis du skal tenke stort – hva trengs?

Vi trenger en dypere forståelse av hva psykologi faktisk er for å kunne evaluere psykoterapi på en god måte.