Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Bipolar affektiv lidelse
Bipolar affektiv lidelse kjennetegnes av perioder med uttalte endringer i stemningsleie i form av depresjoner og hypomani/mani (unormal oppstemthet). Solli DPS tilbyr utredning og behandling for bipolar affektiv lidelse.
Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hos andre mennesker.
Det finnes to hovedkategorier av bipolar lidelse, type I og type II. Forskjellen mellom type I og type II er i hvilken grad stemningsleiet er økt. Ved type I har man ha en episode med mani i tillegg til depresjon. En manisk episode kjennetegnes av sykelig hevet og/eller irritabelt stemningsleie som oftest kommer i løpet av få dager og varer i minst en uke. Ved type II har man hatt en episode med hypomani i tillegg til depresjon. Hypomani er en lettere grad av oppstemthet som ikke varer like lenge som en manisk episode og i hovedsak ikke går utover funksjonsevne eller arbeidsevne. For de fleste med bipolar affektiv lidelse er forløpet preget av flere depressive episoder enn episoder med mani/hypomani.
Vanlige symptomer ved depressive episoder er senket stemningsleie, nedsatt energi og redusert aktivitetsnivå. En depressiv episode varer vanligvis i minst to uker. I tillegg er det også vanlig å oppleve et eller flere av følgende symptomer:
Mindre evne til å glede seg og kjenne seg interessert i det en vanligvis bryr seg om
Redusert appetitt
Søvnvansker i form av for lite, oppstykket eller for mye søvn
Redusert konsentrasjon
Skyld- og skamfølelse
Angst og indre uro
Vansker med å komme i gang med rutineaktiviteter
En kan oppleve at en beveger seg og snakker med redusert tempo i forhold til vanlig
Selvmordstanker og –planer, og personen kan være preget av sterk håpløshetsfølelse
Alvorlig depresjon kan også ledsages av psykose
Vanlige symptomer på en episode med mani/hypomani er hevet stemningsleie og økt fysisk og psykisk aktivitet. Tilstanden må vedvare i flere dager. I tillegg er det vanlig å også oppleve et eller flere av følgende symptomer:
Økt aktivitet og rastløshet
Mye og hurtig tale
Økt distraherbarhet
Redusert søvnbehov
Opplevelse av at tankene går svært raskt
Økt selvtillit der man kan få tanker om seg selv som svært viktig, få mange store ideer og planer og økt/ukritisk seksuell aktivitet og adferd
Maniske episoder kan også ledsages av psykotiske symptomer
Alle mennesker vil oppleve svingninger i sinnsstemning i større og mindre grad gjennom livet, men ved bipolar lidelse er svingningene av en slik varighet og alvorlighetsgrad at det skaper problemer hjemme, sosialt eller på skole, og en vil kunne ha behov for innleggelse i sykehus under de meste alvorlige episodene.
Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. En vet at arvelige faktorer spiller en viktig rolle, det vil si at en har økt risiko for å utvikle sykdommen dersom andre nære familiemedlemmer har bipolar lidelse. Det er også økt risiko for å utvikle bipolar lidelse under svangerskap og i de første ukene etter fødsel. De enkelte sykdomsepisodene kan utløses av stress, redusert søvn, rusmiddelbruk og andre belastende livshendelser. Noen kan ha sesongvariasjoner hvor de opplever en ny episode til samme årstid som tidligere.
En viktig del av behandling av bipolar lidelse er at pasienten får god informasjon om sykdommen og behandling. Pasienten vil også få hjelp til å kjenne igjen utløsende faktorer, tegn til forverring og hvordan disse signalene kan håndteres for å unngå nye sykdomsepisoder.
Les mer om bipolar lidelse på Helsenorge.no: Bipolar lidelse
Anbefalinger om utredning og diagnostisering
I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
Diagnosen bør være kriteriebasert.
Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, rusmiddelproblemer og andre sykdommer vurderes.
Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.
Utredning
Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.
I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling, avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging
Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.
Behandling
Ved å fange opp og behandle bipolar lidelse tidlig har man bedre prognose (sykdomsforløp). Behandlingen består som oftest av en kombinasjon av medikamentell behandling, samtaleterapi og andre støttetiltak. Kvinner med bipolar lidelse følges ekstra tett i svangerskap for å forebygge sykdomsutvikling.
Medikamentell behandling anbefales for mange med bipolar lidelse for å stabilisere stemningsleie og forebygge nye episoder, og medikamenter anbefales brukt i kombinasjon med psykologisk behandling.
Psykologisk behandling brukes for å forebygge nye sykdomsepisoder, lære å håndtere symptomer og øke funksjonsnivå. Det kan være nyttig for å forstå lidelsen og løse problemer man kan få på grunn av sykdommen. I tillegg er det en viktig del av behandlingen å lage en mestringsplan for hvordan man skal håndtere symptomer som oppstår.
For noen pasienter kan det være nødvendig med tettere og mer intensiv oppfølging i form av innleggelse på døgnavdeling i mer ustabile eller akutte faser av sykdomsforløpet. Målet med innleggelse vil være å få kontroll over symptomene og stabilisere tilstanden.
Ved elektrokonvulsiv terapi får hjernen svake, korte strømstøt. Dette har vist seg å lette depresjon for en del pasienter. Det er særlig ved alvorlige depresjoner som er vanskelig å behandle på andre måter at man vurderer ECT.
Grad av oppfølgning varierer med alvorlighetsgrad, varighet og hyppighet av sykdomsepisoder. Det er ofte ikke nødvendig med oppfølging i spesialisthelsetjenesten i stabile faser, men det kan være lurt å ha jevnlig kontakt med fastlegen. Før avslutning lager pasient og behandler en mestringsplan som pasienten kan bruke i samarbeid med fastlege og pårørende ved tegn til forverring. Det vil være viktig for pasienten å opprettholde en stabil livsstil med fokus på regelmessig døgnrytme og måltider, mosjon og bevissthet rundt hvilke situasjoner som kan utløse forverring.