Bipolar affektiv lidelse
Bipolar affektiv lidelse kjennetegnes av perioder med uttalte endringer i stemningsleie i form av depresjoner og hypomani/mani (unormal oppstemthet). Solli DPS tilbyr utredning og behandling for bipolar affektiv lidelse.
Det finnes to hovedkategorier av bipolar lidelse, type I og type II. Forskjellen mellom type I og type II er i hvilken grad stemningsleiet er økt. Ved type I har man ha en episode med mani i tillegg til depresjon. En manisk episode kjennetegnes av sykelig hevet og/eller irritabelt stemningsleie som oftest kommer i løpet av få dager og varer i minst en uke. Ved type II har man hatt en episode med hypomani i tillegg til depresjon. Hypomani er en lettere grad av oppstemthet som ikke varer like lenge som en manisk episode og i hovedsak ikke går utover funksjonsevne eller arbeidsevne. For de fleste med bipolar affektiv lidelse er forløpet preget av flere depressive episoder enn episoder med mani/hypomani.
Alle mennesker vil oppleve svingninger i sinnsstemning i større og mindre grad gjennom livet, men ved bipolar lidelse er svingningene av en slik varighet og alvorlighetsgrad at det skaper problemer hjemme, sosialt eller på skole, og en vil kunne ha behov for innleggelse i sykehus under de meste alvorlige episodene.
Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. En vet at arvelige faktorer spiller en viktig rolle, det vil si at en har økt risiko for å utvikle sykdommen dersom andre nære familiemedlemmer har bipolar lidelse. Det er også økt risiko for å utvikle bipolar lidelse under svangerskap og i de første ukene etter fødsel. De enkelte sykdomsepisodene kan utløses av stress, redusert søvn, rusmiddelbruk og andre belastende livshendelser. Noen kan ha sesongvariasjoner hvor de opplever en ny episode til samme årstid som tidligere.
En viktig del av behandling av bipolar lidelse er at pasienten får god informasjon om sykdommen og behandling. Pasienten vil også få hjelp til å kjenne igjen utløsende faktorer, tegn til forverring og hvordan disse signalene kan håndteres for å unngå nye sykdomsepisoder.
Les mer om bipolar lidelse på Helsenorge.no: Bipolar lidelse
Utredning
Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.
I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling, avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging
Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.
Behandling
Ved å fange opp og behandle bipolar lidelse tidlig har man bedre prognose (sykdomsforløp). Behandlingen består som oftest av en kombinasjon av medikamentell behandling, samtaleterapi og andre støttetiltak. Kvinner med bipolar lidelse følges ekstra tett i svangerskap for å forebygge sykdomsutvikling.
Oppfølging
Grad av oppfølgning varierer med alvorlighetsgrad, varighet og hyppighet av sykdomsepisoder. Det er ofte ikke nødvendig med oppfølging i spesialisthelsetjenesten i stabile faser, men det kan være lurt å ha jevnlig kontakt med fastlegen. Før avslutning lager pasient og behandler en mestringsplan som pasienten kan bruke i samarbeid med fastlege og pårørende ved tegn til forverring. Det vil være viktig for pasienten å opprettholde en stabil livsstil med fokus på regelmessig døgnrytme og måltider, mosjon og bevissthet rundt hvilke situasjoner som kan utløse forverring.
Kontakt
Poliklinikk
Oppmøtested
Besøkstider
- I dag 07:30 - 15:00